Hallo? Nå hører faktisk en av tre på podcast!

I dag, andre kvartal 2019, er lyd mye mer enn bare radio. Et buzzord i 2018 og vel så det i 2019 er stemmeassistenter Alexa, Siri og Google assistant og i takt med stemmeassistentens fremmarsj er det et annet medie som fosser frem, nemlig Podcast. Spotify satser knallhardt og delte i februar i år at de har kjøpt podcastprodusenten Gimlet. Siste nytt er en eksklusiv avtale om podcast produksjoner med selveste Barack og Michelle Obama. Dette er vel ikke så rart, egentlig? Tall fra NRK viser en økning på 15,3% for nedlastninger av podcaster, sammenlignet med fjoråret. 30% av den norske befolkning hører på podcast minst en gang i måneden (F&M MGI 19/1).

Publisert 22. juli 2019

Fra dekningsmedier og skreddersøm til levende bilde og statiske flater – og nå; merkevaren rett i øret på målgruppen. 90 % oppgir at de hører på podcast gjennom høretelefoner (Adlink). Det lyttes til det man vil, når man vil og hvor man vil. Dette gir merkevarer i dag en unik mulighet, full oppmerksomhet.  

Lite brukt av annonsører  

Podcast i Norge er sammenlignet med Sverige fortsatt lite brukt av annonsører. Til tross for dette begynner det å myldre av muligheter der ute. Dette kan oppleves som et kaotisk terreng for annonsørene; skal vi benytte lydspottersponsorater/natives, en podd, flere podder, eller et helt nettverk? Hvilken oppgave skal podcast løse i mediemiksen? Kjennskap, kunnskapsformidling, historiefortelling eller taktiske oppgaver?  

 Ved bruk av lydspotter vil det, i de fleste tilfeller, føre til mindre tilknytning mot podcasterne enn ved bruk av sponsorater laget med podcasternes stemmer. Ved hjelp av sistnevnte kan man dog i større grad dra nytte av podcasternes egen røst og påvirkning. Tips: la de få mest mulig frie tøyler så vil resultatene bli mer genuine og ektefølt. “Mindre reklamete”. En utfordring til ettertanke er imidlertid å være objektiv i valget av podcast. Ikke la dine subjektive meninger komme i veien for valget der målgruppen faktisk befinner seg. 

 Oslo er en smultring   

Det finnes podcaster i alle kategorier, store og små podder. Vi vet at de som hører mest på podcast er unge, urbane og moderne (Kantar online 6.18.01). Dette er ofte en vrien målgruppe for andre medier å nå. Det betyr at vi kan skape en god tilleggsdekning til eksempelvis medier som radio og TV. I alderen 20-29 kan podcast gi en daglig tilleggsdekningen til radio på hele 17%, og 14% til kommersiell TV (F&M MGI 19/1). Oslo er som en smultring med et sort hull i midten når det kommer til TV-seing, spesielt blant kidsa og de tilsynelatende ekstremt travle 30-39 åringen. Men, vi har funnet de med podcast, en ypperlig mulighet til å bygge bånd med denne målgruppen.  

 Hvordan vet vi at de lytter?  

 Vi kan ikke måle avspillinger av selve annonsen, og forskjellige termer og måleenheter flyr rundt ørene på oss. Men fortvil ikke; podcast-Norge har en plan. Med de største podcast-aktørene og Kantar som måleverktøy skal vi få en felles valuta. Å kalle en spade for en spade. En begynnelse på profesjonalisering av det kaotisk terrenget. Dette kommer til høsten, og vi gleder oss.  

 Vi, annonsører og podcastere må fortsette å sette krav til bransjen, stille spørsmål, hjelpe til å drive podcast-Norge fremover. For dette mediet ser ikke ut til å forlate det komplekse medielandskapet med det første.  

Av: Solveig Sunde – Audio Visual Executive

Kontaktinformasjon:
Solveig Sunde  og Marianne Massaiu